Jakten på paradiset – en teori blir til.

I 1937-38 hadde Thor Heyerdahl og hans kone Liv et års opphold på vulkanøya Fatu-Hiva i Marquseasgruppen i Stillehavet. Reisen til Fatu-Hiva var en zoologisk studie av hvordan dyreartene kunne ha nådd ut til en stillehavsøy.

De ønsket også å leve i ett med naturen og trodde de skulle finne paradiset på jord. Slik gikk det ikke. Sykdommer og andre plager førte til at de etter et års tid vendte tilbake til sivilisasjonen. Imidlertid gjorde

Thor Heyerdahl observasjoner som vakte hans livslange interesse for studier av mulig naturkontakt mellom Sør-Amerika og Polynesia. Thor Heyerdahl ble oppmerksom på hvordan passatvindene og havstrømmene fra Amerika var avgjørende for øyas fauna og flora. Papaya, brødfrukt, ananas, søtpotet, flaskegresskar og vill bomull var planter som mennesker hadde brakt fra Sør-Amerika før europeerne kom.

Heyerdahl oppdaget også likhetstrekk i relieffer og steinstatuer fra Sør-Amerika og på Fatu-Hiva. Hans teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerika, begynte å ta form.

Den gamle høvdingen Tei Tetua, som Thor Heyerdahl førte lange samtaler med, fortalte også om legenden om Tiki, som hadde ført hans forfedre over havet til disse øyene fra øst, der det nærmeste landet var Sør-Amerika. Dette styrket Thor Heyerdahls teori.