18/04/2014

The Kon-Tiki Museum
in your language!

Kon-Tiki - short history

Kon-Tiki - short history

Kon-Tiki - short history

Kon-Tiki - in finnish

Med steinalderbåt fra Thailand langs norskekysten
BLOGG Skrevet av Reidar Solsvik, Kon-Tiki Museet

Endelig fremme!
20 juli 2010





Foto: Endelig på Gardermoen. Fra venstre: Runar Wiik, Nguk Gatale, Tanit, Ngui:
Runar er initiativtaker og filmprodusent. Han lager dokumentar om prosjektet. De andre gutta skal være med på ekspedisjonen langs deler av norskekysten.

Mokenbrødrene Nguk og Ngui Gatale hadde sammen med Tanit Noischoun reist i 3 døgn for å komme til Gardermoen. Først fire timer i båt fra Mu Koh Surin til Kuraburi i Thailand.

Deretter 12 timer på buss til Bangkok, og etter nesten ett døgn i hovedstaden, nye 12 timer til Oslo. Det var derfor en relativt trøtt gjeng som ble møtt av filmprodusent Runar J. Wiik og arkeolog Reidar Solsvik på flyplassen.

Inspisere container.

Båten vi skal seile i fra Stavanger har reist i over en måned. Syvende Juni ble den stuet inn av et frenetisk arbeidslag ved Kuraburi, Thailand, og transportert til Risavika Havn, ved Tananger. Den teknisk mest moderne havnen i Norge. Vi var jo veldig spent på å se om båten, Maersk Flensburg hadde ankommet og om vår container var om bord.

Etter en rask tur ned på havnen, der vi traff en blid og hjelpsom student som hadde sommerjobb, fikk vi se containeren stå nesten øverst på skipet. I morgen skal kabangen følge kaldt norsk saltvann for første gang.

Foto: Kurt Ommundsen (Nr 3 fra venstre i orange) har vært helt sentral i å få Kabangen til Norge.









Båten på vannet og i Stavanger
22 juki 2010

Våre Thailandske venner Nguk, Ngui og Tanit var urolige i morges. Kabangen lå til trutning i natt og vinden hadde snudd. Sant og si så var vel alle litt ledttere nervøse da vi svingte inn i bukta der båten lå. Den hadde trukket mye vann og lå å duppet i vannskorpen. Vi måtte buksere den inn på grunt vann for å fortsette arbeidet.

Løsningen ble å ringe Kurt i Risavika havn som overtalte Tore i NordSea om å komme å hjelpe oss. Båten ble tauet inn på en liten idyllisk havn og samtlige mann, Tore inkludert, tok av seg olabuksene og hoppet ut i det iskalde vannet for å styre, dra og løfte båten inn på grunna. Etter noen timer med hardt arbeid var båten ferdig rigget og sprekker tettet. Vi kunne få en velfortjent kaffe før Redningsselskapet stilte opp for å hjelpe oss inn til Vågen i Stavanger der turen starter i morgen kl. 12:00 med full pressekonferanse.





Turen tok vel tre timer og det var en forfrossen og sulten gjeng som ankom gjestehavnen nede ved det nye Oljemuseet. Siden klokken var snart midnatt gikk vi for å spise burger. Det var mat Nguk, Ngui og Tanit ikke syntes smakte så mye. Det er første og siste gang vi spiser hurtigmat. Heretter får vi holde oss til Tanit’s ferske og nydelige fiskegryte fra Thailand.


Foto: Siste gang med hurtigmat på denne turen!


Mannskapet

Hook (Nguk) Gatale (Captain) Tanit Noischoun (interpreter)
Katarina Ngui Gatale (Crew)
Christian Lien Jensen (project leader)
Reidar Solsvik, Kon-Tiki Museet (archaeologist)
Runar J. Wiik (film producer) Under seil


Eksperimentell arkeologi på Lista:

25 juli 2010

Eilif Liland, den gamle mannen som driver båttrekk på Listeid i dag, talte sindig opp til tre. Mannfolka spente musklene og den lille robåten suste opp bakken på det gamle båttrekket. Fint plassert på en dra-stokk laget som i gamle dager. Det så utrolig enkelt ut. Kabangen var neste båt ut, og den var alle mye mer spent på om kunne trekkes. Svaret skulle vi straks få.
Seilskuteer har rundet det røffe Listalandet i uminnelige tider. Men den praktiske tanke sto høyt i kurs i gamle dager også. Tre steder innerst ved Lista er det spor etter at mindre båter ble trukket over land fra i hvert fall vikingetiden. Slik slapp folk flest å ro og seile rundt det værharde Lista og brukte fjorden som ferdselsåre istedenfor.

Båtttrekk pågår den dag i dag med maskiner. Vi ville naturligvis søke å få svar på om båter kunne ha brukt denne måten å komme seg rundt Lista på allerede i bronsealder. Fylkeskonservator i Vest-Agder, Franz Arne Stylegaard og lokal krefter i spissen ville gjerne hjelpe oss med å finne et svar på dette. Derfor hadde vi satt oss fore å trekke Kabangen over Listeid søndag 25. juni.

Fra Åmøy i Stavanger satte vi derfor kursen mot Siegersvollstrand på Lista. Riktignok med båten på en semitrailer fordi vi var forsinket to dager fra Stavanger. Søndagen opprant på Lista med full sol og en nydelig bris i riktig retning. Alt lå til rette for en knall dag. Kabangen ble klargjort og den lille seilturen mot Duvevollsstrand ble unnagjort kjapt. Jeg som løp langs land hadde ingen mulighet til å følge den smekre båten som skar seg vei i vannet som en kniv. Selv med kun ett lite seil av palmeblader.




Foto: Kabangen under innseilingen til Duvesund strand.

Hook sjekker helleristninger.
Kan samme fartøy som de bruker i Thailand vært brukt i Norge?
Likhetene er sammenfallende
På Duvevollsstrand sto et par hundre Listaværinger, båtentusiaster og en halvnaken ordfører for å ta oss i mot. Eksperimentet med å trekke båten ble gjort på Listeid siden der deler av det gamle båttrekket fremdeles eksisterer
Eilif organiserte det hele. Hook og Ngui rodde kabangen til land og festet tau i akterstavnen. Ti senesterke menn og kvinner selte opp og da Eilif hadde talt til tre igjen, spente de fra. Tauene strammet seg, men kabangen ble stående på nesten samme plass. Dette går ikke tenkte jeg!

Vi trenger flere folk! Heldigvis er Listaværingene ikke vanskelige å be og til nest forsøk hadde vi 20 personer rundt den gamle båte, da Eilif begynte å telle på nytt.

Denne gangen gikk det som en lek. Båten skjøt fart oppover den lange bakken og opp på grasset. Med rundstokk under båten viste det seg at å trekke en steinalderbåt langs Listeide var en fullt ut overkommelig oppgave selv uten hester og tau. Svaret var gitt! Rent praktisk kunne man i steinalder og bronsealder trekke stokkebåter over Listeid så lenge man var 1 mann for hver annen fot av båten. Jeg gikk å spurte Hook om hva man gjorde på Surinøyene når man ville ha båten på land. ”Da er vi 10 stykker på hver side og løfter og drar den i land” var svaret. Med det bekreftet han vårt lille eksperiment på Lista. Praktisk kunnskap kan si noe om fortiden.


Askeladdenes gode hjelper:

Ekspedisjoner som Kabang 2010, er alltid avhengige av hjelpsomme mennesker for å få ting til. Dette er noe vi har opplevd hele veien fra Risavika og til Lista. Men noen ganger treffer man på ildsjeler som gjør det lille ekstra som gjør det å være på ekspedisjon til en stor glede. En slik mann fant vi på Lista i Jan Petter Gjertsen, som er en båtinterresert bonde. Han hadde i samarbeid med fylkeskonservator Franz Arne Stylegaard organisert alt det praktiske rundt båttrekket over Listeid. Men trengte vi noen til å skysse oss en plass, en omvisning på Lista, eller fersk fisk fra Flekkefjord en tidlig morgen, var det alltid en blid Jan Petter som hjalp oss. Takk så my, vi føler nesten at du er en del av ekspedisjonen.

”Just a little hot”
29. juli

Kabang 2010 har snart vært på ekspedisjon i ti dager. Vi begynte i Risavika ved Stavanger hvor containeren med kabangen ankom. Ekspedisjonen anlander med bil kl. 01:30 på natten og slo opp ”lavvo”, som er ekspedisjonens hovedkvarter på land. Det har altså vært høy campingfaktor. For to dager siden flyttet vi over i følgebåten, 48 fot store Azahara, som for tretti år siden tilhørte kongen av Spania. Her har vi det godt.


Foto: Gutta i lavoen


Det viktigste for at folk skal trives på ekspedisjon er mat,- god mat. Det er noe vi diskuterer titt og ofte. Jeg mener vi andre vil diskutere det. Mannskapet vårt fra Thailand syns ikke det er noe å snakke om. ”Norsk mat smaker ingenting”. De vil ha sin egen mat, og ingen mener det mer enn Tanit, den 48 år gamle ”long-tail” kapteinen fra Kuraburi i Thailand.

Han liker best sin egen mat. Sterk mat. Hjemme i Kuraburi er Tanit kjent som den som bruker mest chilli. Dette fikk jeg naturligvis ikke vite før maten hadde blitt servert første dagen. Mens svetten silte, tårene spratt, ne nesa rant og hodet gikk rundt lo Tanit, Hook og Ngui godt.

De syns vel jeg var litt pysete. ”Just a little hot” (bare litt sterk) sa Tanit før ansiktet sprakk i ett av hans karakteristiske og varme glis. ”Just a little hot”. Gutta ler fremdeles hver dag. Norsk mat blir det nemlig ikke…

Foto: Tanit og Josefin spiser ekte Thaimat. (Josefin Eberg leder følgebåten).

Les mer på: www.moken-kabang.com