I 1955 la Thor Heyerdahl ut på en ny ekspedisjon. Denne gang til Påskeøya. Med seg hadde han fem arkeologer: A. Skjølsvold (Norway), E.N. Ferdon (USA), W. Molloy (USA), C.S. Smith (USA) og G. Figueroa (Chile).

På Påskeøya finnes det kolossale statuer av stein – moai, på lokalspråket – rundt hele kystlinjen i det åpne landskapet.

Det eksisterte lenge en oppfatning om at statuene i steinbruddet Rano Raraku kun besto av hoder. Utgravningene til Heyerdahl og hans forskerteam avslørte at de  bare var “toppen av isfjellet”. For under hodene fant de høye kolosser, formet som enorme overkropper.

Ekspedisjonsmedlemmene fikk tilgang til noen huler på øya. Der var det samlet gamle, små skulpturer, og disse hadde blitt oppbevart og gått i arv som helligdommer, ifølge lokalbefolkningen. Skulpturene hadde til da vært ukjente utenfor Påskeøya. Heyerdahl kjøpte flere hundre av disse gjenstandene, hvorav mange kan sees på Kon-Tiki Museet.

I likhet med Heyerdahls bok om Kon-Tiki-ferden, ble også hans Aku-Aku en salgssuksess.

I 1986 var Heyerdahl tilbake på Påskeøya. Denne ekspedisjonen er mest kjent for hans forsøk på å transportere moai. Ifølge en legende på øya kunne de enorme steinstatuene gå.

Heyerdahl, den tsjekkiske ingeniøren Pavel Pavel, samt en gruppe av lokale innbyggere (16 stk.), forsøkte å flytte en stående moai ved å dra i tau som var festet rundt dens hode, samt nedre del av overkroppen. Og gruppen fikk, uten store vanskeligheter, den 15 tonn tunge statuen til å “gå”. Heyerdahl konkluderte at mysteriet om hvordan statuene tidligere hadde blitt transportert, var løst.