Kon-Tiki-ekspedisjonen ble avsluttet i august 1947, og like etter begynte Thor Heyerdahl å skrive på det vitenskapelige verket som skulle bli hetende American Indians in the Pacific (1952).
I september 1952 møtte Heyerdahl sin sterkeste kritiker, etnologen Alfred Metraux. Sistnevnte viste Thor et fotografi av en stenstatue som befinner seg på Galápagosøyene. Den ligner på stenstatuer i Sør-Amerika og på Påskeøya.
Heyerdahl kontaktet de norske arkeologene Arne Skjølsvold og Erik Reed, og i januar 1953 reiste de til Galápagosøyene for å undersøke statuen.
Vel framme fikk ekspedisjonsteamet kontakt med tyske Heinz Wittmer og hans familie. Han kunne vise dem veien til stenstatuen.
Arkeologene så raskt at statuen var av nyere dato, og Wittmer innrømmet at det var ham selv som hadde laget den, til sin sønn. Hadde Alfred Metraux prøvd å lure Thor Heyerdahl?
Wittmer fortalte så at det kunne være noe arkeologisk materiale i hønsegården sin. Ekspedisjonsteamet begynte å grave der.
En inka-fløyte og mange potteskår fra forhistorisk Ecuador blir funnet. Dette fikk Heyerdahl, Reed og Skjølsvold til å anslå følgende: Indianere fra Sør-Amerika hadde – før spanjolene oppdaget samme kontinent – fartøy som kunne seile i åpen sjø.
Plakat av Leif Henstad til Galapagos (1955).
Thor Heyerdahl og Per Høst lagde i 1955 en dokumentarfilm om Galapagos-ekspedisjonen. Filmen hadde musikk komponert av Sune Waldimir Engström.
