Thor Heyerdahls forskningsstiftelse

er bibliotek, arkiv og forskningsavdelingen til
Kon-Tiki museet.

Thor Heyerdahls forskningsstiftelse

Snarveier

Thor Heyerdahls forskningsstiftelse har aktivt organisert og deltatt i feltforskningsprosjekter, hovedsakelig i Stillehavet. Museet finansierer forskning knyttet til Thor Heyerdahls liv og virke om maritim eksperimentell arkeologi eller tverrkulturell kontakt, og tar gjerne imot søknader. Museet gir ut to serier med forskningspublikasjoner, Occasional Papers, og KTM Field and Archive Report Series.

Vårt bibliotek, foto- og dokumentarkiv og samlinger er åpne for studenter og forskere. Utforsk Thor Heyerdahl-arkivet; Arkiv og samlinger, publikasjoner og forskningsbloggen vår.

A. Skjølsvold, T. Heyerdahl og K. M. Haugland under et styremøte på Rapa Nui i 1986. Dette var året da Kon-Tiki-museet etablerte en uavhengig forskningsavdeling og Kon-Tiki-museet Occasional Papers.

I 1950, da Thor Heyerdahl donerte Kon-Tiki-flåten til det nyåpnede museet, bestemte han at eventuelle inntekter museet genererte skulle konverteres til stipend til forskning i etnologi og geografi

Museet tildelte sitt første stipend to år senere. Deretter har rundt 70 feltarbeid og forskningsprosjekter mottatt midler nærmere 10 millioner kroner etter dagens markedsverdi.

Kon-Tiki-museet lanserte sine første arkeologiske undersøkelser, etter forslag fra den tiende Pacific Science Congress i Honolulu i 1961, på Hiva Oa på Marquesas-øyene. Den arkeologiske undersøkelsen og utgravningene var et samarbeid mellom The Kon-Tiki Museum, Museum of Anthropology of Kansas University, og B.P. Bishop.

I 1985 ble Arne Skjølsvold, Heyerdahls mangeårige samarbeidspartner, ansatt av museet for å bygge opp Institute of Pacific Archaeology and Cultural History. Året etter satte Skjølsvold i gang den arkeologiske undersøkelsen i Anakena, Påskeøya, fra 1986-88. Museet støttet også mangeårige arkeologiske utgravninger i Tucume fra 1988-92.

På 1990- og 2000-tallet støttet Kon-Tiki-museet også språklig og antropologisk forskning i Vest-Polynesia. Museet fortsatte også å lansere arkeologisk feltarbeid på Påskeøya, Juleøya og Galapagos.

Ingjerd Hoëm, leder av Institute of Pacific Archaeology and Cultural History, startet et tverrfaglig forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Oslo, i 2001 til 2008 kalt Identity Matters. Bevegelser og plass.

I 2009 endret museet navnet på forskningsavdelingen til Thor Heyerdahls Forskningsstiftelse. Samtidig trådte en ny politikk som øker støtten til forskning utenfor museet i kraft.

Feltarbeid utført av Kon-Tiki museet

Kon-Tiki-museet har siden 1963 finansiert og organisert en rekke forskningsprosjekter, hovedsakelig arkeologisk feltarbeid, på øyer i Stillehavet, på Maldivene og i Peru.

Den mest omfattende er de arkeologiske utgravningene ved ahu Naunau, Anakena, Rapa Nui, 1986-88, og de arkeologiske undersøkelsene av et pyramidekompleks i Túcume, Peru, 1988-92.

Nedenfor kan du lese om disse prosjektene og funnene deres. Flere prosjekter vil bli lagt til innimellom.

Arkeologiske utgravninger i Puamau og Hanapete'o Vallies, Hiva Oa, Marquesas Islands 1963

Kampanjen i 1963 i Marquesas representerte en unik satsning. Dette feltarbeidet var det første seriøse forskningsforpliktelsen av det nystiftede (1950) Kon-Tiki-museet, med mål om å fortsette Thor Heyerdahls forskning i Stillehavet, etter hans Galapagos (1953) og Påskeøya og Øst-Stillehavet (1955) -56) ekspedisjoner. Prosjektet var også det første samarbeidet mellom Thor Heyerdahl og B.P. Bishop Museum på Hawaii.

Planene for disse undersøkelsene ble unnfanget på den 10. Pacific Science Congress i Honolulu i 1961, som kalte Marquesas-øyene som nøkkelen til å forstå den polynesiske migrasjonen til de østpolynesiske øyene. Et joint venture mellom Bishop Museum, Kon-Tiki Museum og Museum of Anthropology, University of Kansas resulterte i tre feltarbeidsteam på vei mot disse øyene tidlig i 1963.

Arne Skjølsvold og Gonzalo Figueroa, fra Thor Heyerdahls ekspedisjon til Påskeøya i 1955-56, møtte hverandre i Papeete for å organisere en undersøkelse og arkeologiske utgravninger i Puamau-dalen. Målet med feltarbeidet var å lete etter tidlige bosteder og lange utviklingssekvenser i seremoniell arkitektur. Før de gikk ombord på en coopra skonnert på vei til Marquesas, spiste de to arkeologene middag med Marlon Brando.

Ekspedisjonen ankom Puamau Valley 28. oktober og dro til Atuona 4. februar 1964. Arkeologiske prospekteringer ble gjort i Puamau, Eiaone og Hanamenu Vallies, i tillegg til et kort besøk til Tahuata. Mesteparten av tiden deres ble brukt på å grave ut en seremoniell danseplass, eller tohua, i Puamau-dalen, og et fjellskjul i nabodalen Hanapete'o (Skjølsvold 1972).

Arkeologiske utgravninger i Puamau og Hanapete'o Vallies, Hiva Oa, Marquesas Islands 1963

Denne siden ligger i skråningen sør for huset til en lokal politimann kalt Mohi, omtrent 500 meter fra stranden, og svært nær den nåværende bosetningen.

Området dekker et areal på ca. 100 x 50 m og består av tre lave øst-vestgående løpeplattformer eller terrasser, den ene over hverandre og flere mindre steinkonstruksjoner av forskjellige slag. Terrenget på stedet er skrånende mot nord. På begge sider av stedet renner to bekker, hvorav den ene ser ut til å ha permanent vann.

Seks testgroper og fem grøfter ble gravd ut, hovedinnsatsen var grøft 1 som krysset hovedterrassen, nord-sør i 31 meter.

Skjølsvold definerte i utgangspunktet en sekvens av to distinkte byggefaser for hovedplattformen til denne tohuaen: 1) Først ble det bygget en jordplattform på stedet med en trekonstruksjon på siden av denne plattformen; 2) For det andre ble jordplattformen omgjort til steinplattformen til en klassisk tohua med en dansebane omsluttet, muligens på et senere tidspunkt, av en steinmur (Skjølsvold 1964; Skjølsvold n.d.-a:22-23).

Fase 1 ble konstruert mellom 1350-1400 e.Kr. og 1600 e.Kr. Konstruksjonen av overflatesteinplattformen som var en del av en klassisk tohua-struktur skjedde ikke før etter 1431-1651 e.Kr.

Forskningsstipend

Kon-Tiki-museet, Thor Heyerdahls forskningsstiftelse, gir ut stipend til forskning utført på maritim eksperimentell arkeologi og kulturhistorie. Vanligvis er beløpene som tildeles mellom
USD 4-15 000. Totalt over NOK 12 mill. har blitt tildelt forskere, eller ca. 22 mill. justert.

Henning Siverts, daværende hovedfagsstudent for Mag. Kunst. ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, var den første stipendiat som mottok stipend fra det nylig etablerte Kon-Tiki-museet i 1952. Siverts mottok den gangen 5.000,- norske kroner for sitt prosjekt: To conduct anthropological field-work among the Oxchuc lndians in Peru. (Det lille Kon-Tiki museet åpnet 15. mai 1950).

Søknad kan til enhver tid sendes til på e-post, og etter gjennomgang bringes søknaden inn for museumsstyret.

En søknad bør inneholde en søknad, en CV, en kort prosjektbeskrivelse og et budsjett. Vedrørende arkeologiske feltarbeidsprosjekter må søker vise at alle nødvendige tillatelser er innhentet. Museet vil kreve kopier av alle publikasjoner og rapporter generert av prosjektene, og tilgang til data innhentet basert på avtaler med hvert enkelt prosjekt.