Dristige havkryssinger før Kon-Tiki

Kon-Tiki-reisen ble hyllet som vår tids største maritime eventyr. Men var Thor Heyerdahl den første som eksperimenterte med kopier av gammelt håndverk? Eller var han like inspirert av andres eventyrlige reiser?

Kon-Tiki-reisen ble hyllet som vår tids største maritime eventyr

Den lille flåten, bygget av tømmerstokker og tau av balsatre, seilte hele 8000 km fra Peru til Raroia i Fransk Polynesia, med fem nordmenn og en svensk som mannskap. Målet deres var å bevise at primitive balsatre-flåter kunne krysse Stillehavet. Til tross for spådommen om at tømmerstokkene ville fungere som en svamp, trekke vann og synke etter bare 2 uker til sjøs.

Torsdag 7. august, etter en 101 dager lang reise, fant det ekstatiske mannskapet sin egen private koralløy. Kon-Tiki-ekspedisjonen. By Raft Across the South Seas (1950) ble en internasjonal bestselger og filmen vant Oscar for beste dokumentarfilm i 1951. Ikke rart mange ble inspirert til å foreta sine egne reiser i kjølvannet av Kon-Tiki. Til dags dato har 17 balsaflåter dukket opp fra det amerikanske kontinentet og seilt ut i Stillehavet. Alle kom seg trygt til den andre siden.

Men var Thor Heyerdahl den første som eksperimenterte med kopier av gammelt håndverk? Eller var han like inspirert av andres eventyrlige reiser? Kon-Tiki-ekspedisjonen var unik i sin dedikerte intensjon om å undersøke sjødyktigheten til et fartøy de fleste trodde ville synke innen to uker som en del av en antropologisk teori om eldgamle migrasjoner. Men gjennom historien har vågale havkryssinger blitt oppnådd. Vi vil gjerne fortelle om fire av disse ekspedisjonene som kan ha inspirert Thor Heyerdahl.

The Kon-Tiki raft 1947 (photo: KTM Archives).

Viking

Kaptein Magnus Anders i hekken på Viking.

På et verft i Sandefjord, nabobyen til Larvik der Thor Heyerdahl ble født, pågikk det hektisk aktivitet på forsommeren 1893. De holdt på å ferdigstille et eksemplar av Gokstad, det første norske vikingskipet som ble gravd fram i området tretten år tidligere. Skipet fikk navnet Viking.

Den seilte fra Oslo, opp norskekysten, før den krysset over til det amerikanske fastlandet. Etter en eventyrlig reise, hvor det store åpne skipet var løftet klar av bølgene, kom mannskapet trygt til Chicago. Målet deres var verdensutstillingen til ære for Christopher Columbus. Reisen var et forsøk fra et stolt folk på å vise verden at Amerika hadde mottatt europeiske besøkende lenge før Columbus.

Egget

Egget av Ole Martin Bride
(Foto: GangeRolf, Wikimedia Commons).

Egget var kallenavnet på en hypermoderne, trygg og nesten uforgjengelig livbåt, designet av Ole Martin Brude fra Ålesund på nordvestkysten av Norge i 1904. Den lille, eggeformede båten ble bygget av store galvaniserte stålplater og helt innelukket. . Det så ut som en miniatyrisert versjon av en klumpete U-båt, men med kjøl og mast.

For å markedsføre konseptet satt Brude i 1904 seil i sitt futuristisk utseende fartøy fra Ålesund, over Atlanterhavet, til Newfoundland. Målet var verdensutstillingen i St. Louis, Missouri, men båten ble kastet opp på land før den nådde Boston og seilasen ble avbrutt. Selv om livbåten fungerte utmerket, ble den aldri noen suksess og ble aldri satt i produksjon.

Egget på innsiden (foto: Andreas Vartdal, WikimediaCommons).

Non Pareil

Den 25. juli 1867 la tre amerikanere til kai i Southampton, England, ombord på en fantastisk flåte. De var de første som seilte en gummiflåte over Atlanterhavet. Skipet ble døpt Non Pareil eller No Comparison og hadde seilt fra New York bare 43 dager tidligere.

Samtidstegning av Non Pareil til sjøs (KTM Archives).

Den lille flåten var sammensatt av tre sigarformede gummisylindere, 7 meter lange. Pongtongene ble surret på et tredekke bare 6,4 m langt og 4 m bredt. Hytta var laget av et telt, omtrent som på et vikingskip, hvor to kunne sove mens det tredje medlem av mannskapet var på vakt. Non Pareil hadde to master og en buespytt. Mannskapet hadde med seg en belg for å fylle på luft i pongtongene og ferskvann i to tønner. Foruten en 14-dagers storm skjedde det ingenting på reisen som var verdt å nevne, ifølge de tre eventyrerne.

Tilukum

Den fjerde ekspedisjonen som kan ha inspirert Thor Heyerdahl fikk navnet Tilikum. Det var en flott krigskano som John Voss i 1901 kjøpte brukt fra en urfolksstamme på nordvestkysten av Canada. Voss utstyrte den med moderne seil og lugar. I denne kanoen seilte John Voss og mannskapet først over Stillehavet til Australia. Der rundet de nordkysten av Australia, og seilte langs sørkysten av de indonesiske øyene, inn i Det indiske hav, før de krysset Det indiske hav til Durban i Sør-Afrika. I 1904 nådde de London, hvor Voss ble valgt inn som medlem av Royal Geographical Society.

Kanoen Tilikum (fotograf: Ukjent, WikimediaCommons).

Thor Heyerdahl's inspirasjon

Hvilke av disse ekspedisjonene ble Thor Heyerdahl inspirert av da han fullførte Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947? Sannsynligvis hadde han hørt om reisen med Viking i 1893, men neppe reisene med Egget eller Non Pareil. Kanskje ble han grepet av eventyrstyrken til kaptein Magnus Andersen fra hjembyen Larvik, men i alle fall fortalte han det ikke til noen.

Thor Heyerdahl fikk vite om reisen til Tilikum mens han oppholdt seg i Bella Coola, på nordvestkysten av Canada, vinteren 1939-40.

Både Viking og Tilikum representerte for Heyerdahl tiden for historiske seilskuter. Selv om slike reiser meget godt kunne være et eventyr, var de vanlig i tiden. Også sjødyktigheten og seilegenskapene til disse båtene var godt kjent før Andersen og Voss heisesil.

Kon-Tiki var en annen type eventyr, der ingen trodde at disse flåtene ville flyte i mer enn 14 dager og at de ikke kunne seile på åpent hav. Heyerdahls mannskap testet egenskapene til et maritimt fartøy ukjent for i det minste europeiske sjøfolk.

Thor Heyerdahl mente at den eldgamle kulturhelten i Andesfjellene, Con-Tiki Viracocha, hadde seilt den samme ruten for nesten 1500 år siden. Det var derfor han mente så sterkt at balsatreflåten måtte være sjødyktig. Hans ekspedisjon var motivert av en legende.

Thor Heyerdahl eksperimenterer med balsa-treflåte i Ecuador, 1953.

Forrige
Forrige

Anti-atombevegelsen på Tahiti