Anti-atombevegelsen på Tahiti

Hvordan vokste motstanden mot atomtesting i Fransk Polynesia til en sterk politisk bevegelse med internasjonal støtte? Den svenske studenten, Anton Öhman, fant svaret i Bengt Danielsson-arkivet på Kon-Tiki-museet.

Protest i Papete, ledet av Oscar Temaru (foto: The B. Danielsson Archive, KTM).

Dette kan du lese om i en ny masteroppgave av Anton Öhman: The Witness Archives. En øko fenomenologisk undersøkelse av en kjernefysisk kulturarv angående atombombetestene i Fransk Polynesia (Lund Universitet, 2018).

1250 kilometer sørøst for Tahiti ligger det en liten korallatoll som du kanskje ikke har hørt om. Nei, det er ikke Raroia-revet der Kon-Tiki-flåten strandet i 1947, men Moruroa-atollen, som ligger ca. 700 km lenger sør. Begge atollene er en del av Tuamotu-øyene. Kon-Tiki-ekspedisjonen brakte den svenske antropologen og forfatteren Bengt E. Danielsson til Tuamotu-øyene. Etter et år med antropologisk feltarbeid ved Raroia, slo Danielsson seg ned på Tahiti og ble involvert i lokalpolitikk.

I 1966 begynte franske myndigheter å teste atombomber ved Moruroa-atollen. Bengt Danielsson deltok i en voksende bevegelse som protesterte mot disse testene, både lokalt på Tahiti og over hele verden. Sammen med sin kone, Marie-Thérese, skrev han en bok – Moruroa mon Amour – i 1974 om denne mektige internasjonale bevegelsen som til slutt tvang den franske regjeringen til å forby testene. I 1995 bestemte daværende franske president Jacques Chirac seg for å gjenoppta atombombe testene og inspirerte igjen lokal motstand og en internasjonal protestbevegelse.

Svensk antropolog og forfatter, Bengt Emmerik Danielsson (foto: The B. Danielsson Archive, KTM).

Bengt Danielssons arkiv er nå deponert på Kon-Tiki-museet. Sommeren 2017 mottok Anton Öhman et stipend for å jobbe med katalogisering av dokumentene. Öhman valgte å gå tilbake til arkivet da han startet på et masterprogram ved MACA-programmet (Master in Appliced Cultural Analysis) ved Lunds universitet. Resultatet er hans MA-avhandling. Nå er studien avsluttet og er tilgjengelig som The Witness Archives. En økofenomenologisk undersøkelse av en kjernefysisk kulturarv angående atombombetestene i Fransk Polynesia.

Avhandlingen undersøker anti-atombevegelsen i Polynesia basert på bevegelsens egne dokumenter, som er rikelig representert i Bengt Danielssons arkiv. Målet med oppgaven var å kartlegge materialet og se hvordan det kan brukes som kulturarv.

Anton Öhman (photo: A. Öhman).

Öhmans forskning viser hvordan relasjoner i og utenfor arkivet fremstår, gjennom en systematisk analyse av dokumentene. Det gjør det mulig å kartlegge temaene i arkivet, som viser til ulike former for relasjoner i det lokale og internasjonale anti-atomnettverket. Hovedtemaene er: Personlige historier som vitnesbyrd; Aktivist taktikk; Lokal og global motstand; Vitenskapelig kamp; og bildespråket om motstand.

Minner om folkebevegelser, eksemplifisert ved boikotten av franske viner utført i Sverige på 80-90-tallet, inspirert av Bengt og Marie-Thérèse Danielssons aktivisme mot atombombe prøver i Polynesia, er noe som kan forankre arkivet i lokalmiljøet. Aktivismen hadde et sterkt folkelig fundament.

Vitnearkivet, opprettet av familien Danielsson, utgjør et knutepunkt for denne typen folkebevegelse og mer eller mindre organisert motstand. «Danielssonenes øyne og ører var lokale, samtidig som de brukte sitt internasjonale nettverk til å ramme perspektivet og trekke oppmerksomhet til saken. "(Utdrag fra vitnearkivet, Öhman 2018: 10).

Aktivistpraksisen nevnt i arkivet og beskrevet i dokumentene inkluderer demonstrasjoner, kunstkonkurranser, brevkampanjer, sivil ulydighet og direkte miljøaksjoner, som protestseilaser, forelesningsturer og seminardager om atomprøvesprengninger, dokumentarer, boikott, fredsbønner og vitnesbyrdstekster. En stor del av arkivet består av korrespondanse.

Forrige
Forrige

'Kon-Tiki' i moderne populærkultur

Neste
Neste

Dristige havkryssinger før Kon-Tiki