Arkeologiske undersøkelser av buddhismens historie på Maldivene
Har du hørt om det lille øyriket Maldivene?
Denne øygruppen i Indiahavet er kanskje best kjent som et tropisk feriemål med 1 192 koralløyer omgitt av solrike strender og turkist hav. Nå kan leserne fordype seg i øyenes historie i en ny bok av den norske arkeologen Egil Mikkelsen: The Archaeology of Buddhism in the Maldives.
Interessert i boken? Last ned brosjyren og bestill direkte fra forlaget.
Professor Egil Mikkelsen er en sentral skikkelse innen norsk arkeologi. Han var direktør for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo fra 1999 til 2011, og satt i styret for Kon-Tiki Museet fra 1998 til 2006. Mikkelsen er også blant de få norske arkeologene som har viet en betydelig del av karrieren sin til feltarbeid utenfor Norges grenser.
Tidlig i karrieren konsentrerte forskningen hans seg om norsk steinalder – særlig hvordan mennesker i eldre steinalder tilpasset seg skiftende miljøforhold, og hvordan jordbruket oppsto og utviklet seg i Norge. Han har også undersøkt jaktens betydning, blant annet villreinjakt, for utviklingen av samfunn i vikingtid og middelalder.
I 1993–1994 deltok han i det tverrfaglige forskningsprosjektet Kristningen av de nordiske landene, hvor han utforsket forbindelser mot øst – spesielt kontakt med buddhistiske og islamske kulturer og religioner i vikingtiden.
Egil Mikkelsen under utgravningene på Maldivene i 1984 (Foto: The Kon-Tiki Museum).
Egil Mikkelsen deltok på Thor Heyerdahls andre ekspedisjon til Maldivene i 1984, hvor han var med på arkeologiske utgravninger på øyene Nilandhoo og Gaaf Gan. Et av de interessante funnene fra disse utgravningene var kauriskjell. Mikkelsen oppdaget at befolkningen på Maldivene hadde brukt kauriskjell som en form for valuta, og at det foregikk omfattende handel med disse skjellene. Dette reiste naturlig nok spørsmålet om hvilken rolle kauriskjell kan ha hatt i øyenes før-islamske, buddhistiske kultur.
Etter fullført utgravning av havitta på Nilandhoo, Faafu-atollen, i 1984 Fra venstre: Arne Skjølsvold, Øystein Koch Johansen, Thor Heyerdahl og Egil Mikkelsen (Foto: Kon-Tiki Museet).
Lignende skjell er funnet i tre kvinnegraver i Nord-Norge, nord for polarsirkelen, datert til mellom 600 og 800 e.Kr. At en tropisk valuta dukket opp i en arktisk sammenheng, var så fascinerende at professor Mikkelsen bestemte seg for å finne ut mer – og begynte å undersøke hvordan en så vid spredning kunne ha skjedd, og hvilke handelsruter som kan ha gjort dette mulig.
Professor Mikkelsens interesse for handelen med kauriskjell førte ham tilbake til Maldivene, der han ledet tre feltarbeidssesonger i 1996, 1997 og 1998. Fokus var utgravningen av et buddhistisk kloster på øya Kaashidhoo. I løpet av prosjektet ble omtrent 1 800 kvadratmeter gravd ut, og det ble dokumentert at klosteret hadde vært i bruk fra rundt år 200 til 1500 e.Kr.
Som professor Mikkelsen selv skriver i bokas introduksjon, er hovedfokuset “…selvsagt på utgravningene av det buddhistiske klosteret på Kaashidhoo – frilegningen av ruiner og funn der, og tolkningene av disse. Lokaliteten ses også i en lokal og regional kontekst, og det trekkes linjer til naboland rundt Indiahavet og videre for å sammenligne med andre buddhistiske steder. Arkeologiske så vel som skriftlige kilder brukes, og naturvitenskapelige metoder er avgjørende for datering og identifisering av dyrelevninger.
Ettersom kauriskjellene var utgangspunktet for min interesse for Maldivene, studerer jeg også den interne bruken av skjellene i øyriket, deres rolle i handel og betydning i den maldiviske buddhismen. Noen eksempler på kauriskjellenes spredning nevnes også i et bredere, globalt perspektiv. Jeg bruker også buddhistiske funn fra Maldivene til å belyse historien om overgangen fra buddhisme til islam, som ifølge tradisjonen fant sted på 1100-tallet.” (Mikkelsen 2025:IX–X)
Hele prosjektgruppen fra utgravningssesongen i 1998 på Kaashidhoo (Foto: tatt av en lokal anonym person, gjengitt med tillatelse fra forfatteren).
Prosjektet dokumenterte tre faser i det buddhistiske klosteret på Kaashidhoo. Den første fasen startet på 200-tallet e.Kr. og varte frem til ca. år 600. Denne fasen er dokumentert gjennom stolpehull, et oppmurt gulv og en brønn. I neste fase, som begynte rundt år 600, ble det bygget en rekke små stupaer og andre mindre strukturer. Under disse strukturene ble det bevisst lagt ned skjell fra kjempemuslinger som fundament. Den siste fasen, fra ca. år 1035 til 1420, er kun dokumentert gjennom fire graver på en gravplass ved siden av klosteret.
Klosteret ble trolig etablert med en bodhighara (ruin I) og en asanaghara (ruin II), som utgjorde de største strukturene på stedet. Dette bekreftes av de tidligste radiokarbondateringene fra lokaliteten, datert til år 220–610, og et stort funn på 62 000 kauriskjell i tilknytning til asanagharaen.
Prosjektet som dokumenteres i boken, ble gjennomført i samarbeid med Abbas Ibrahim, leder for The National Centre for Linguistic and Historical Research på Maldivene, og ble delvis sponset av Kon-Tiki Museet og Thor Heyerdahls forskningsstiftelse.
Utgravningssesonger:
Sesong 1: 22. februar – 7. mars 1996
Sesong 2: 3. mars – 20. mars 1997
Sesong 3: 24. februar – 12. mars 1998
Deltakere:
Solbritt Benneth, Stockholms medeltidsmuseum, Sverige – arkeolog og museumsdirektør, ansvarlig for dokumentasjonstegninger
Faruhathu Ali Mohammad, National Council for Linguistic and Historical Research, Malé, 1996–98
Mohamed Waheed, National Council for Linguistic and Historical Research, Malé, 1996
Mohamed Thoriq, National Council for Linguistic and Historical Research, Malé, 1998
Henry Tschudi, Oslo – ansvarlig for undersøkelser med metalldetektor, 1997
Lise Tschudi, Oslo – ansvarlig for behandling av keramikk, 1997
En formann og mellom 12 og 21 lokale arbeidere fra Kaashidhoo deltok i hver av de tre utgravningssesongene